Opplysningsvesenets fonds historie

Den katolske kirke hadde eiendomsretten til store jordeiendommer. Disse var enten kjøpt inn, gitt som gave eller testamentert til den katolske kirke.

Kirkens eiendommer var i hovedsak tre-delt: På den ene side kirkegodset hvor inntektene ble brukt til vedlikehold og drift av kirkene, bispe- og klostergodset med sitt formål og på den tredje side prestebordsgodset eller det benefiserte gods som sikret prestene underhold. (Prestene levde av driften av den enkelte prestegård og fikk ikke statslønn før i 1957.)

Ved reformasjonen i 1536 overtok kongen forvaltningen av bispe- og klostergodset og kirkegodset. Dette førte etterhvert til intensivt salg av bl.a. kirker for å skaffe kongen penger i statskassen. Prestebordsgodset var stort sett intakt inntil 1814, da Grunnloven § 106 ble formulert spesielt med henblikk på å sikre geistligheten utkomme av det benifiserte gods og hindre staten i å beslaglegge avkastning av eiendommer eller kapital.

Grunnloven § 106: "Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geistligheden beneficerede Gods skal blot anvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme. Milde Stiftelsers Eiendomme skulle blot anvendes til disses Gavn."

Lov om det beneficerede gods ble vedtatt i 1821. Loven sikret at såvel kapitalen som avkastningen av Opplysningsvesenets fond ble holdt adskilt fra statens midler og anvendt til geistlighetens beste. Loven inneholdt bestemmelser om forvaltning av inntektene og hvordan disse skulle føres og settes på egne konti. Loven inneholdt også bestemmelser om bortleie og salg av eiendommer.

Prestegårdene var på dette tidspunktet adskillig større enn i dag. Det har vært solgt et betydelig antall eiendommer siden 1814:

• Før 1848 ble det utlagt grunn til ca. 300 militære og sivile embetsgårder. Disse ble videresolgt til staten ca. 1960.
• Før 1860 ble 8-9000 bygselgårder eller leilendingsbruk solgt til leilendingene.
• Det var opprinnelig 289 enkeseter. Disse ble solgt og tillagt et pensjonsfond for geistlige enker.

• Ved lov av 19.06.1882 om Salg av det overflødige av embedsgaarde (reduksjonsloven) ble besluttet å redusere prestegårdene slik at de fikk normal størrelse. Hva som ble ansett som normal størrelse fremgår av loven § 1:

  " Ingen embedsgaard bør være større end at der på samme (Husmandspladsene uberegnede) kan fødes 3-5 Heste, 10-20 Storfæ og et tilsvarende Antal Smaafæ, samt avles det fornødne til Brug i Husholdningen. Er en Embedsgaard når nærværende Lov træder i Kraft større, skal det Overskydende under Iagttagelse av nedenstaaende Regler ved først indtrædende Ledighed i Embedet bortsælges, ligesom ogsaa de Huse, som ved Gaardens Reduktion maate blive overflødige. Uden Hinder af foranstaaende Bestemmelse skal dog bibeholdes for Embedsgaarden:

a. saamange Husmandspladse som efter forholdene ansees passende
b. fornøden Skov og
c. forsaavidt det efter Omstændighederne findes tilraadeligt, tillige andre Rettigheder og Herligheder, som hidtil maate have tilligget Gaarden."

• Senere er også husmannsplasser solgt i stort antall.

Prestegårdsloven av 9. desember 1955 fastsatte forvaltningsordninger for prestegårdene og presteboligene.
Forvaltningen av festetomter, skog og gårdsbruk har fulgt en restriktiv linje hva angår salg inntil Stortinget gav sin tilslutning til Stortingsmelding 64 (1984-85) hvor det ble åpnet for salg av forpaktningsbruk til forpakterne der forholdene lå til rette for det. Også festetomter kunne selges til festerne.
Fondet skulle også fortrinnsvis selge nye tomter fremfor å feste bort. Fondet har vært og skal fortsatt være en stor skogeier slik at ved salg av forpaktningsbruk fulgte sjelden skogarealer med salget.

Fra 1985 til 2006 er det solgt ca. 120 forpaktningsbruk. 45 eiendommer er besluttet beholdt i Opplysningsvesenets fonds eie på grunn av deres kulturhistoriske verdi eller ut fra økonomiske interesser. Tomtefestere har i samme periode fått innløse ca. 9000 festetomter.

7. juni 1996 ble vedtatt ny lov om Opplysningsvesenets fond. Samtidig ble gamle lover vedr. fondets og dets forvaltning opphevet. Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond ble opprettet med eget styre og ledelse fra 1. januar 2001.