Skjeberg prestebolig
Skjeberg prestebolig. Foto: Ovf.

Skjeberg prestebolig

Skjeberg prestegård ligger som nærmeste nabo til Skjeberg kirke. Prestegårdens tun og kirkens inngangsområde er sammenfallende. Prestegårdens hovedbygning, med øst-og vestfløy fra 1732, er fredet. Østfløyen er eldst og huser forpakterbolig. Vestfløyen var opprinnelig en del av hovedbygningen, men ble i 1806 flyttet slik at den skulle stå i vinkel med nåværende hovedbygning.

Prestegårdshagen var tidligere et barokkanlegg som Carl W. Schnitler har viet plass til i boka Norske Haver (1915). Jan E. Horgen har i boken Norske prestegarder (Landbruksforlaget, 1999, s. 127) skrevet: "Av de mange østfoldske prestegardshagene har den ved Skjeberg den lengste dokumenterte historia. Den ble anlagt av Skjebergs foregangsprest, Andreas Weideman (spr. 1718-1744), som også bygde nye hus der etter at garden var herjet under krigshandlinger like før han kom dit. Gårdsdriften på Skjeberg er beholdt og gården drives som forpaktningsbruk. Dette forvaltes i et langsiktig og helhetlig perspektiv. Både preste- og forpakterbolig med uthusbygninger, representerer viktig kultur-og prestegårdshistorie ved siden av sin nære sammenheng til kirken.     

På eiendommen er det registrert fornminner som flere gravhauger og et helleristningsfelt.

Østfløyen på prestegården er ikke koblet fysisk til presteboligens øvrige bygningsmasse. Ovfs forpaktningsbruk har svineproduksjon.