Skjeberg prestebolig
Skjeberg prestebolig. Foto: Ovf.

Skjeberg prestebolig

Skjeberg prestegård ligger som nærmeste nabo til Skjeberg kirke. Prestegårdens tun og kirkens inngangsområde er sammenfallende. Prestegårdens hovedbygning, med øst-og vestfløy fra 1732, er fredet. Østfløyen er eldst og huser forpakterbolig. Vestfløyen var opprinnelig en del av hovedbygningen, men ble i 1806 flyttet slik at den skulle stå i vinkel med nåværende hovedbygning.

Prestegårdshagen var tidligere et barokkanlegg som Carl W. Schnitler har viet plass til i boka Norske Haver (1915). Jan E. Horgen har i boken Norske prestegarder (Landbruksforlaget, 1999, s. 127) skrevet: "Av de mange østfoldske prestegardshagene har den ved Skjeberg den lengste dokumenterte historia. Den ble anlagt av Skjebergs foregangsprest, Andreas Weideman (spr. 1718-1744), som også bygde nye hus der etter at garden var herjet under krigshandlinger like før han kom dit. Gårdsdriften på Skjeberg er beholdt og gården drives som forpaktningsbruk. Dette forvaltes i et langsiktig og helhetlig perspektiv. Både preste- og forpakterbolig med uthusbygninger, representerer viktig kultur-og prestegårdshistorie ved siden av sin nære sammenheng til kirken.     

På eiendommen er det registrert fornminner som flere gravhauger og et helleristningsfelt.